Vendehals på boligjakt

Vårtrekket i Hemsedal, del 2: værskiftet

Etter en sur og kald april fikk vi et værskifte 1.mai som brakte med seg en hel haug av trekkfugler. Andelen av heipiplerker, krikkender, skogsniper og enkeltbekkasiner økte betraktelig, og brått "krydde" det av disse artene her oppe. I tillegg ble låvesvale og storlom sett for første gang i år, arter som normalt kommer i (siste halvdel) av april. Været hadde også dratt med seg mer sjeldne gjester. Blant drøssevis av toppender og krikkender på Eikredammen lå det plutselig et snadderand-par! Dette er ikke den arten som opptrer hyppigst i Hallingdal, og dette var første gangen vi har registrert de i Hemsedal (ref. artsobs).

Årets første storlom kom 1.mai

Årets første gulerle hadde også tatt turen oppover dalen med finværet. Gulerle er ingen uvanlig art i Hemsedal, og i midten av mai kan de gå i hopetall ved Eikredammen dersom vannstanden er lav. Riktignok pleier de ikke å komme før midten av mai, så denne var uvanlig tidlig ute. Og ankomstdatoen var ikke det eneste som viste seg å være uvanlig. Gulerlene som hekker i Hemsedal er av underarten såerle (Motacilla flava thunbergi), mens årets første gulerle i Hemsedal viste seg å være en underart vi aldri tidligere har registrert her oppe, nemlig sørlig gulerle (M. f. flava)! En bedre 1.mai kunne vi vel knapt ha drømt om.

Sørlig gulerle, en underart av gulerle.

Vårtrekket i Hemsedal, del 1: linerlene kom

Etter noen varme dager i slutten av mars som hadde med seg både svartstrupa, skjærpiplerker og den første sivspurven, fikk vi et værskifte hvor vinden snudde mot nordvest og temperaturen sank betraktelig. Fugletrekket stoppa helt opp, og det virka som det ikke kom en eneste trekkfugl til fjells. Riktignok med ett unntak, for linerlene kom. Utover i april økte antallet fort og det gikk horder av linerler ved Eikredammen og langs elva på vestsida av dammen. Det er riktignok ikke noe uvanlig med det, men i år var det gunstige forhold slik at det gikk an å studere flere av linerlene på nært hold. Og det var da overraskelsene dukka opp. Først kom det ei linerle med en klump på foten. Etter å ha studert linerla i teleskopet viste det seg at det klumpen var en gul fargering med svart skrift. Vi har sett etter fargemerka linerler de siste årene, og det var artig at det endelig skulle dukka opp en! I hu og hast dro jeg opp kameraet for å knipse noen bilder av den og forhåpentligvis lese koden på ringen. Bildene ble ikke av de beste, men det var det mulig å tyde koden på ringen. Det viste seg at den var merka i Hareid på Sunnmøre i midten av juli 2014, og dette var første gangen den var sett etter merking.

Linerle med gul fargering!

Ikke mange dagene etter at den fargemerka linerla dukka opp, var det ei anne linerle som skite seg ut i flokken. med sin mørke rygg var det ingen tvil om at dette var ei svartryggerle (underart av linerle). Jeg hadde trodd jeg måtte ut på kysten av Vestlandet for å få et glims av denne underarten, men det er jo enda kjekkere at den ville dukke opp i Hemsedal!

Svartryggerle i Hemsedal