tirsdag 20. juni 2017

Vårtrekket i Hemsedal, del 3: Ringmerking

Våren var prega av konstant jevn vind som gjorde det vanskelig å bruke mistnettene. Riktignok har det vært og anna dag der vinden har vært tilstrekkelig svak slik at det var mulig å gjøre noen forsøk, men de store overraskelsene ble det ikke. Svarthvit'en han i nettet 2. mai, noe som er en vanlig tid for de å ankomme oppe hos oss. Bokfink og bjørkefink var de som ble mest tallrike under årets vårfangst med henholdsvis 37 og 18 merkinger. Det mest overraskende fangsten stod grønnfinken for. Det har vært relativt få grønnfinker å se på fôringa denne våren, men 10. mai ble det sett en liten flokk som forsynte seg med stor iver av solsikkefrøene. Den 11. mai han nettet oppe, og den første grønnfinken som gikk i nettet var en 1k! Jeg veit grønnfinken kan være tidlig på'n, men  jeg ikke trodd vi skulle fange en årsunge så tidlig i Hemsedal.


torsdag 18. mai 2017

Vårtrekket i Hemsedal, del 2: værskiftet

Etter en sur og kald april fikk vi et værskifte 1.mai som brakte med seg en hel haug av trekkfugler. Andelen av heipiplerker, krikkender, skogsniper og enkeltbekkasiner økte betraktelig, og brått "krydde" det av disse artene her oppe. I tillegg ble låvesvale og storlom sett for første gang i år, arter som normalt kommer i (siste halvdel) av april. Været hadde også dratt med seg mer sjeldne gjester. Blant drøssevis av toppender og krikkender på Eikredammen lå det plutselig et snadderand-par! Dette er ikke den arten som opptrer hyppigst i Hallingdal, og dette var første gangen vi har registrert de i Hemsedal (ref. artsobs).

Årets første storlom kom 1.mai
Årets første gulerle hadde også tatt turen oppover dalen med finværet. Gulerle er ingen uvanlig art i Hemsedal, og i midten av mai kan de gå i hopetall ved Eikredammen dersom vannstanden er lav. Riktignok pleier de ikke å komme før midten av mai, så denne var uvanlig tidlig ute. Og ankomstdatoen var ikke det eneste som viste seg å være uvanlig. Gulerlene som hekker i Hemsedal er av underarten såerle (Motacilla flava thunbergi), mens årets første gulerle i Hemsedal viste seg å være en underart vi aldri tidligere har registrert her oppe, nemlig sørlig gulerle (M. f. flava)! En bedre 1.mai kunne vi vel knapt ha drømt om.

Sørlig gulerle, en underart av gulerle.

torsdag 11. mai 2017

Vårtrekket i Hemsedal, del 1: linerlene kom

Etter noen varme dager i slutten av mars som hadde med seg både svartstrupa, skjærpiplerker og den første sivspurven, fikk vi et værskifte hvor vinden snudde mot nordvest og temperaturen sank betraktelig. Fugletrekket stoppa helt opp, og det virka som det ikke kom en eneste trekkfugl til fjells. Riktignok med ett unntak, for linerlene kom. Utover i april økte antallet fort og det gikk horder av linerler ved Eikredammen og langs elva på vestsida av dammen. Det er riktignok ikke noe uvanlig med det, men i år var det gunstige forhold slik at det gikk an å studere flere av linerlene på nært hold. Og det var da overraskelsene dukka opp. Først kom det ei linerle med en klump på foten. Etter å ha studert linerla i teleskopet viste det seg at det klumpen var en gul fargering med svart skrift. Vi har sett etter fargemerka linerler de siste årene, og det var artig at det endelig skulle dukka opp en! I hu og hast dro jeg opp kameraet for å knipse noen bilder av den og forhåpentligvis lese koden på ringen. Bildene ble ikke av de beste, men det var det mulig å tyde koden på ringen. Det viste seg at den var merka i Hareid på Sunnmøre i midten av juli 2014, og dette var første gangen den var sett etter merking.
Linerle med gul fargering!
Ikke mange dagene etter at den fargemerka linerla dukka opp, var det ei anne linerle som skite seg ut i flokken. med sin mørke rygg var det ingen tvil om at dette var ei svartryggerle (underart av linerle). Jeg hadde trodd jeg måtte ut på kysten av Vestlandet for å få et glims av denne underarten, men det er jo enda kjekkere at den ville dukke opp i Hemsedal!
Svartryggerle i Hemsedal

søndag 26. mars 2017

Svartstrupe i Hemsedal

Temperaturene de siste dagene har vært langt over normalen, og det føles som om våren virkelig er på plass. De første trekkfuglene har også ankommet, og både stær, vipe, svarttrost og bokfink er alle sett i Hemsedal i løpet av den siste uka. I løpet av helga ble også de første vintererlene sett, og ringduene velter innover dalen i større og mindre flokker. I tillegg til de vanlige artene som vi forventer å finne i disse dager, dukker det også i blant opp litt mer sjeldne gjester. Skjærpiplerka er en art som en gang i blant dukker opp tidlig om våren, og i dag var gleden stor når den ble sett vandrende langs elvebredden til Hemsila. Riktignok kom den i skyggen for helgas store begivenhet. På samme plass som skjærpiplerka gikk i dag, gikk det nemlig ei svartstupe i går! Dette er en art som aldri tidligere er sett i Hemsedal, og kun to ganger tidligere i Hallingdal (ref. artsobs.). Bildene av arten ble ikke de beste, men det går nå i alle fall an å se hva det er...

tirsdag 14. mars 2017

Svartkråke på besøk i Hallingdal

Svartkråke er ikke den vi ser oftest i Hallingdal, men for et par dager siden fikk jeg sett denne blant en del "vanlige" kråker på iskanten nederst i Strandafjorden på Ål. Var litt overasket da jeg hadde forventet heller å få mitt første møte med denne arten på en av mine faste høstturen til Vestlandet der arten er mye vanligere, men det smaker nå ekstra godt å få den i heimfylke. Svartkråka var for øvrig på plass også i kveld da Torgrim Breiehagen kunne observere den på samme sted. I Hallingdal har vi bare et funn tidligere og det fra våren 2008 da et individ ble observert i Sudndalen i Hol.

tirsdag 21. februar 2017

Uglesang

Tidligere i februar lagde NRK en sak om at haukuglene hadde invadert hele Sør-Norge. Uglene kom i løpet av høsten 2016, og holder fortsatt god stand. I Hemsedal har vi også hatt merka denne invasjonen, med flere stasjonære haukugler gjennom vinteren. Ettersom våren nå nærmer seg, øker også håpet om at noen av disse også går til hekking. Hvordan det står til med smågnagere er noe uvisst, men mye tyder på at det er en liten oppsving i bestanden. Perleugla har blitt hørt flere steder i kommuna, og tidligere i februar ble det også sett ei hornugle like ved tregrensa. Hornugle er jo uvanlig hos oss om sommeren, så et vinterfunn må vel nærmest betegnes som en sensasjon! I helga ble også de første haukuglene hørt syngende, så håpet om en haukuglehekking kom med det ett steg nærmere realiteten. Vi følger spent med på fortsettelsen!

En av de stasjonære haukuglene som ble hørt syngende samme kveld som bildet ble tatt