torsdag 11. august 2016

Første høstfangst

Etter noen rolige sommermåneder begynner kveldene igjen å bli mørke og de første fuglene har starta ferden mot sørligere breddegrader. Blant annet passerte vi trolig toppen av løvsangertrekket i forrige uke, sjølv om det fortsatt henger igjen en god del her oppe i fjellbjørkeskogen. På stølen virker det som om blåstrupa har hatt en god hekkesesong, vi har i alle fall fanga en del ungfugler i år. Sjølv om ungfuglene ikke har helt den samme fargeprakten som sine foreldre, er det alltid artig når de henger i nettene.
Ung blåstrupe-hann
Til tross for at vi ikke har hatt noen fargerike blåstruper i høst, er det forsatt mange andre som fascinerer oss med praktfulle farger. Gråsisiken er en art det har vært bra av på stølen hittil på seinsommeren. De fleste er ungfugler, men innimellom havner også de blodrøde hannene i nettlommene. Slike farger blir man aldri lei!
Voksen gråsisik-hann
Løvsangere og gråsisik er også en gjenganger hjemme på garden, men enkelte individer av arter som møller, munk, hagesanger og gulsanger krydrer opp fangsten litt. Høydepunktet kom likevel i dag, da en noe uvanlig gjest her oppe, bøksangeren, hang i nettet! Dette er en noe uvanlig gjest for oss. Ett eksemplar er tidligere ringmerka her oppe (i 1991), og arten er sist rapportert fra bygda i 1997 (ref. artsobservasjoner.no). Har vi allerede hatt høstens høydepunkt mon tro?

Allerede et av høstens høydepunkt, en bøksanger!

torsdag 19. mai 2016

Flere ender og noen ringmerkinger

Etter at skjeende viste seg i Hemsedal, var det flere sjeldne ender som viste seg i de påfølgende dagene. Riktignok forsvant skjeendene samme dag som de ble sett, men dagen etter var et stjertandpar på plass på Eikredammen. Stjertand er ikke noe vi ser årlig i Hemsedal, men de dukker da opp fra tid til annen. I tillegg til stjertendene hadde også flere silender funnet veien til Hemsedal. Første dagen i mai viste seg også å bli bra. Først ble det oppdaga to svartender som tok seg en rast på dammen, og like ved siden av disse fiska sesongens to første horndykkere aktivt!

Svartandpar
Til tross fro at trekkfuglene får mye oppmerksomhet på denne tiden av året, ringmerkes det fortsatt fugler hjemme på garden. Bokfink, gulspurv, jernspurv og svarthvit fluesnapper har alle fått seg en ring om foten etter hvert som de har rulla innover landet. I tillegg hang det plutselig en rødstjert i nettene her om dagen, og hannene må virkelig sies å være vakre!

Rødstjertdamene må da falle for en slik fargeprakt!
Rundt 17. mai frister det alltid med en tur til stølen for å se hva som er på plass der. Det fornektes ikke at det gjerne er blåstrupene vi er nysgjerrige på. I år gikk turen inn til stølen den 14.mai med håp om at "fjellets nattergal" hadde kommet. Gleden var stor da flere blåstruper sett, og til tross for vinden klarte til og med én av de å rote seg inn i nettet!

Årets første blåstrupe ringmerka i Hydalen

fredag 29. april 2016

April i Hemsedal

Inntrykket av april så langt har vært både kaldt og surt, og det føles som om ingen trekkfugler har kommet enda. Når jeg ser på tallene stemmer det nok ikke helt. Riktignok er det de som ikke har vist seg i Hemsedal enda, som f.eks. fiskemåka, mens steinskvetten kom nesten tre uker seinere i år enn i fjor. Storlomen kom på nøyaktig samme dato som i fjor, mens skogsnipa slo på stortromma og kom hele 14 dager tidligere enn i 2015! Men alt i alt virker det som om det likevel er dårlig med fugler i farta. Heldigvis krydres hverdagen med noen av de artene som streifer rundt, som f. eks. varsleren.

Varsleren er ikke noe vi ser daglig
I forrige innlegg skreiv jeg om Eikredammen som gjerne er Hemsedals beste lokalitet under vårtrekket. Hittil i år har derimot Eikredammen vært ganske laber. Ettersom det er en regulert dam, varierer vannmengden mye. Hittil i år har det vært mye vann i dammen, og det gjør nok at alt av vadere og småfugler trolig flyr rett over. I går (28. april) åpna de endelig slusene, og årets første mudderbanker ble tilgjengelige. Det ga umiddelbart resultater. Steinskvetten dukka opp, og linerlene samla seg i hopetall.

Årets første steinskvett på Eikredammen

Riktignok kom høydepunktet hittil i vår i dag (29. april), da to skjeender ble sett svømmende på dammen. Begge var to flotte hanner. Ekstra artig var det ettersom de aldri tidligere er rapportert innenfor kommunegrensene. Dette var også en av de artene vi har "venta" litt på, da de er jevnlig sett i både Hol og Ål. Nå er vi spente på hva de siste dagene av april og mai kan bringe, forhåpentligvis snur nordvesten om til god og varm "sønnavind".
De to første skjeendene sett i Hemsedal kommune!

torsdag 14. april 2016

Eikredammen

Normalt på denne bloggen skrives det om fugler, mens lokaliteten kanskje gjerne blir litt glemt. Til en forandring skal jeg denne gangen sette lokaliteten i hovedfokus, og heller spe på med enkelte fugler. Som de aller fleste sikkert har fått med seg, så kommer i disse dager den ene etter den andre trekkfuglene hvelvende innover landet. Vinteren har fortsatt et solid feste i fjellet, og fugene samles gjerne noe lavere i terrenget der det er mindre snø på jordene og isfrie vatn. I Hemsedal er det utvilsomt Eikredammen som har vist seg å være en god rasteplass. Endene og evt. noen svaner er som alltid først ute, men i fjor var det både skjærpiplerke og svartrødstjert her tidlig i april. Utover våren smelter også isen som ligger i kantene av dammen, og når den tappes kommer det relativt store mudderområder tilgjengelige. Dette gir da gode muligheter blant annet for vadefuglene, og i fjor hadde vi sandlo, dverglo, temmincksnipe, svømmesnipe, myrsnipe, skogsnipe, gluttsnipe, grønnstilk, rødstilk og standsnipe der samtidig! Det er også en del fisk i dammen, noe som gjør den som et godt alternativ for de artene som har fisk som livrett. F. eks. opptrer horndykkeren i praktdrakt der jevnlig. Eikredammen ligger også svært lett tilgjengelig tett opptil Rv. 52, omtrentlig midt mellom Hemsedal og Gol.

Eikredammen i starten av April. Fortsatt en del is langs kantene.

søndag 20. mars 2016

Kontroll av kongeørntvillinger.

Fra merkingen 1 juli 2005
 Da vi den 1 juli 2005 merket disse to ungene nord i Buskerud ante vi lite om at disse skulle dukke opp igjen for oss. Det er alltid et håp og etter at vi begynte med fargeringer med koder i 1995 viste vi at sjansen for kontroller ble mye større. I 2009 fikk vi inn den første kontrollen på disse tvillingene da hadde Arnt Ove Jøsang fotografert ungen Lars Egil holder her til høgre, på en åte i Rogaland. Da var den inne i sitt 4 år, altså en 5K så kanskje var den da i ferd med å etablere seg i Rogaland, siden har vi ikke fått inn noe på den, men forhåpentligvis lever den fortsatt og kanskje i et parforhold i Rogaland.
116L fotografert av Arnt Ove Jøsang i Rogaland 31 januar 2009

115L fotografert med viltkamera 18 mars 2016
For vel en uke siden oppdaget jeg at den ene fuglen i et par her oppe hos meg var merket. Jeg kunne konstantere at den var norskmerka, lilla ring høgre fot, og merket i 2005 da venstre ringen var svart. Avstanden var for langt unna til at jeg kunne lese av en sikker kode. Derfor la jeg ut en åte og viltkamera i det området jeg hadde sett de, og heldigvis seint fredagskveld i skumringen dukket paret opp på åta. Dagen etter kunne jeg hente kameraet med bildene og gleden var stor da koden 115L kunne leses av på noen av bildene. Dermed viser det seg at dette var tvillingen til 116L som Arnt Ove hadde fotografert i Rogaland. Mitt individ som jeg holder på bilde fra ringmerkingen hadde ikke reist langt fra fødestedet og etablert seg i et parforhold her. Når den kom inn her veit jeg ikke, da jeg ikke har sjekket om noen i dette paret har vært merket tidligere. Den begynner nå å få en fin alder da den er inne i sitt 11 år og altså da en 12K.

onsdag 9. mars 2016

Kråke på langtur

Da vi i Hemsedal slang oss på fargemerkingsprosjektet på kråke i høst, hadde vi et håp om at dette prosjektet skulle gi oss flere kontroller. Fram til søndag (6/3) hadde vi kun fått inn to avlesninger av fugler som fortsatt var i live, begge fra Hallingdal (hhv. Hol og Hemsedal). På søndag tikka det derimot inn ei melding om at ei ny kråke var sett. Til vår store glede viste det seg at den hadde tatt seg en langtur. Kråka ble merket i Hemsedal den 6.november 2015, og hadde ikke blitt sett igjen før den dukka opp på Karmøy i Rogaland nå på søndag . Hadde det ikke vært for fargeringen, som er lett å lese av fra et fotografi eller ved bruk av kikkert/teleskop, ville nok denne kråka fort vekk ha gått enhver hus forbi. Nå håper vi det kommer inn flere kråker som blir rundt omkring i landet, og det oppfordres igjen om at observerte kråker med fargering rapporteres på www.ringmerking.no/cr. Når du rapporterer en fugl her, vil du kunne se hvor den er merket og eventuelle tidligere kontroller umiddelbart etter at funnet er registrert. Det er faktisk ganske spennende!
Kråke på Rogalandstur. Ved hjelp av et fotografi kan ringnummeret enkelt leses av. Foto: Oskar Kenneth Bjørnstad

Hemsedal-Karmøy. Kartet er hentet direkte fra www.ringmerking.no/cr der det umiddelbart genereres når en fugl blir registrert.

tirsdag 1. mars 2016

Vestlandsraid

Den siste tida har det dukka opp endel sjeldenheter i Bergensområdet; ringand, mongolturteldue, ringnebbmåke, praktærfugl og dvergspurv for å nevne noen. Den siste lørdagen i februar hadde Per planlagt en tur til Bergen, og trengte en lokalkjent kar som kunne guide ham litt rundt. Da jeg fortsatt er student i byen mente han jeg var rett mann for jobben. I gjengjeld skulle jeg få gratis transport hjem til Hallingdal. Ettersom jeg uansett skulle hjemover den helga var det en god deal for meg. Vi starta i Knarvik der ringnebbmåka har hatt tilhold den siste tida. Vi slapp å vente lenge før den dukka opp, og minnekortene ble fort fylt med bilder av den amerikanske gjesten. Videre dro vi til Espeland like utenfor Flesland for å se om mongolturdeldua fortsatt var å se. Der trodde vi lenge vi måtte gi oss med kun tyrkerduer og ringduer da den omsider dukka opp. Atter en gang fikk kameraet kjørt seg før vi vendte snuten østover. Planen var å følge Hardangerfjorden innover, og det viste seg å være en god avgjørelse! Allerede ved Nordheimsund fikk vi betalt for "strevet". Ei voksen grønlandsmåke av underarten glaucoides lå sammen med en liten flokk gråmåker og koste seg i fjordarmen. Videre innover i fjorden var det stort sett gråmåker og svartbak å se, men både i Øystese, Ålvik og Eidfjord fant vi måker med fargeringer om foten. Samtlige av ringene tilhørte gråmåker, og alle kom fra Lyngøy like utenfor Tysnes. Da mørket til slutt satte en stopper for oss, konkluderte vi begge med at dagen hadde vært svært vellykka!

Ringnebbmåka i Knarvik, kanskje turens høydepunkt?