onsdag 23. november 2016

Ikke bare kråker i kråkefella

Kråkefella er et effektivt hjelpemiddel når det kommer til fangst av kråker i ringmerkingsøyemed, men med ei slik felle blir det ikke bare kråker. Noen skjærer fanges årlig, og opp gjennom historia har også både kaier og kornkråker funnet veien nedi. I tillegg til kråkefuglene dukker det også opp en og annen rovfugl. For eksempel har vi hatt ett eksemplar av både fjellvåk og jaktfalk i fella. Begge disse kom i samme uke, ei uke som ble avslutta med to hønsehauker i fella samtidig!
Ung jaktfalk, en svært uvanlig gjest i kråkefella!
Hønsehauken er en art som forekommer relativt hyppig. Sjølv om hønsehauken kan dukke opp gjennom hele kråkefangst-sesongen (oktober-april), viser ringmerkingstallene at de fleste haukene dukker opp i løpet av de tre siste månedene av året. November står i en særstilling, og av totalt 89 ringmerka fugler er hele 47 individer fanga i november. Med litt rask hoderegning vil det si ca. 53 % av fuglene. I tillegg virker det også som om enkelte dager er mer attraktive enn andre. Spesielt den 20. november ser ut til å skiller seg ut som en hønsehauk-dag, da den i flere år var fast gjest i fella på denne datoen.
Viltkameraet har knipsa noen artige haukebilder!
Ser vi på alder og kjønn, domineres fangsten av unge hanner. Hele 73 % av de merka fuglene har vært av hanner i sitt første leveår, mens 17 % har vært unge hunner. Kun 10 % har altså vært fugler i sitt andre leveår eller eldre, men her har det vært like mange hunner som hanner.

En 2k-fugl. Noe mer uvanlig enn 1k-fuglene.
I år dukka det ikke opp noen hauk den 20. november, men 2k-fuglen på bildet over ble merket den 14. november. Og for den observante leser kan man se av viltkamerabilde at det var en hauk ved fella den 17. november. Denne skjønte riktignok ikke veien ned i fella, og har ikke blitt sett i ettertid.

onsdag 16. november 2016

 
Stillits fotografert i nærheiten av foringsplassen den 4. 11. 16.

mandag 14. november 2016


Observerte 2 haukugler i Heimdalen i dag den 14.nov Fotograferte den eine. Ugla sit rett over riksvegen. Det dundra fleire trailerar rett under ho, men ho lot seg ikkje affisere av det.

mandag 7. november 2016

Uvanlig fellegjest

Vinteren nærmer seg, og får vår del innebærer det en ny sesong med fangst av kråker. Som i fjor skal kråkene også i år utstyres med en fargering slik at de lettere kjennes igjen på avstand. Prosjektet ga frukter allerede første sesongen, med den fotograferte fuglen på Karmøy som det store høydepunktet. Det blir i tillegg spennende å se hvor mange om de fargemerkede individene som kommer tilbake i år. Nytt av året er av vi enkelte dager har satt opp et viltkamera ved fella for å se hvordan aktiviteten er der om dagen. Sjølv om kråkene inntil videre har holdt seg unna, har kameraet likevel fått kjørt seg. Stort sett er det skjærene som har vist seg mest fotogene, men både kjøttmeis og nøtteskrike har også posert for kameraet. Dog, det artigste besøket hittil har nok vært i døgnets mørke timer. Viltkameraet hadde nemlig tatt bilde av ei kattugle, en art vi ikke er altfor bortskjemt med i Hemsedal. Den gikk riktignok ikke ned i fella, men artig var det lel!

En høyst uvanlig gjest ved kråkefella!

tirsdag 1. november 2016

Stillits i Hallingdal

For noen dager siden (27.10) observerte jeg 2 stillits  fra godstolen hjemme. Den ene satt 1 m fra stuevinduet og spiste frø fra en visnet løvetann (se bildet).  Flott fugl som tydeligvis har blitt vanligere å se de siste årene. Dette var tredje observasjon min i Breiehagen siden 1976, da jeg så 2 ind. som spiste løvetannfrø 8. juni. Neste gang var i 2013 da 1 ind. ble sett 14. april.


Jeg tok en rask opptelling fra artsobservasjoner for fugl i Hallingdal og satte opp denne tabellen.

eldre enn 1990 1990-2000 2000-2010 2010-2015      2016 Totalt
Hol  1 0 2 21 23 47
Ål  1 3 3 6 4 17
Hemsedal 0 0 1 2 1 4
Gol 0 0 0 0 1 1
Nes 1 0 0 0 0 1
Flå 0 0 0 1 0 1
Totalt 3 3 6 30 28 71

Bare tre observasjoner ble gjort i Hallingdal frem til 1990. Størst økning er det i 5-årsperioden 2010-2015 med 30 observsjoner og omtrent samme antall observert i 2016 i vinterhalvåret. Her er det Hol som dominerer med mange observasjoner fra Geilo, maks 12 ind. 9. jan. 2016 (Erik Kristiansen). Stillits blir nok observert av flere fuglematere, men ikke rapportert på artsobservasjoner. Arten er lett å kjenne igjen så mange legger merke til den på fuglebrettet. Gol har fått den første registrerte observasjonen i høst, da  1 ind. ble sett overflyvende i et boligfelt ved Gol sentrum 5.11 (Stian Sannes). Hemsedal har også fått sin første observasjon i år med 1 ind. ved Lio 4.11 (Olav Huso).  Det er tydelig at 2016 er et godt år og enda ikke avsluttet.  Jeg oppdaterer tabellen etter hvert ut året.
Ingen sommerobservsjoner er gjort i  Hallingdal utenom min fra 1976 (8. juni) eg en fra Flå 27. mai 2015. Kanskje kan arten bli funnet hekkkende i løpet av de neste 10-årene!

fredag 28. oktober 2016

Havørnvisitt

I det forrige innlegget var det småtassene som dominerte, med både stjertmeis og spurveugle. Riktignok avslutta ikke uka med en lilleputt, men snarere mot med en fugl av typen "king size". Havørn må vi kunne si har blitt et årlig syn i Hemsedal, men jeg trodde 2016 skulle forløpe uten en eneste observasjon av vår største ørn. Riktignok skulle det vise seg at jeg tok feil. Da jeg tok en rask stopp på Eikredammen i slutten av "lilleputtuka", dukka det plutselig opp ei jaktende havørn! Det var et relativt ungt individ som tydelig hadde sett seg ut ei kvinand. Den gjorde flere forsøk på å få fatt i anda, men ga til slutt opp og forsvant over kommunegrensa til Gol.

torsdag 13. oktober 2016

Lilleputtuka

Den uka vi er inne i nå har vist seg å være ei uke prega av lilleputter. Det hele starta tirsdag kveld da Norge nesten ble lilleputt mot San Marino på Ullevaal, før onsdagen ga lilleputter med nebb. Fangstnettet ble hengt opp på ettermiddagen for å se om det var noe i farta. Ved første sjekk hang det ikke mindre enn 10 små snøballer i nettet. Vel og merke ikke av snø, men den typen med fjær og veldig lang stjert, nemlig stjertmeisen. Vi har sett en liten flokk i skogkanten her oppe tidligere, men det er såpass lenge sida at det ikke var i våre tanker at disse kunne gå i nettet nå. En gledelig overraskelse, for stjertmeis kan man vel ikke merke for mange av.

Stjertmeis
I kveld (torsdag) fikk vi det for oss at vi skulle forsøke litt spurveuglelyd i skumringa for å se om det var noe liv på den fronten. Og det får man virkelig si, for det tok ikke mer enn ca. 10 min før minstemann av de Norske uglene hang i nettet. Mon tro hva resten av uka bringer av lilleputter?